Sofienbergparken er en 74 mål stor park i bydel Grünerløkka i Oslo. Sofienberg kirke ligger i parken. Parken grenser mot Sofienberggata i syd, Toftes gate (og Grünerløkka) i vest, Helgesens gate og Rodeløkka i nord og Sofienberg skole i øst. Rathkes gate går gjennom parken nord-syd. Sofienberg kirke ligger på en høyde omtrent midt i parken. Mellom kirken og Helgesens gate finnes en jødisk kirkegård. I den østlige delen, som kalles Hundeparken, ligger Sofienbergparken barnehage. I parken har det vært skøytebane om vinteren (opplysning om 1990-tallet). Nord for kirken ligger en kommunal gjenbruksstasjon for spesialavfall, åpnet i 2001. Sofienbergparken er en av de mest brukte parkene i Oslo. Friluftsetaten har talt 3 000 besøkende på en sommerdag med pent vær. Det har sannsynligvis sammenheng med at den er så stor, og at den ligger i et svært tett befolket leiegårdsområde. Byløkken Sofienberg har sannsynligvis navn etter en av konene, som begge het Sophie, til Jacob Nielsen, som eide løkken 1799-1830, eller Niels Rosenberg, som var eier 1830-1857. Christiania kommune kjøpte i 1857 eiendommen Sofienberg i daværende Aker herred til bruk som kirkegård (ved byutvidelsen i 1859 liggende i Christiania). Kirkegården som ble tatt i bruk i 1858 var byens alminnelige gravplass og ble flere ganger utvidet inntil den dekket omtrent det område som parken utgjør i dag. I 1864 ble gatenettet rundt området etablert. Kirken ble tatt i bruk i 1877. Sofienberg skole sto ferdig i 1883. Jødisk gravplass 1869 ble det 672 kvadratmeter store området som skulle bli byens første jødiske gravplassen overdratt til Isak Glückstadt på vegne av den mosaiske menigheten, som da talte under 20 mennesker. Den første begravelse skjedde i 1885, den siste i 1940. Fra 1917 ble gravplassen avløst av en jødisk gravplass på Helsfyr. Et gravkapell som ble satt opp trolig i 1890-årene ble tatt ned i 1930-årene. Gravplassen har 150 graver. Smijernsgjerdet rundt gravplassen ble satt opp etter 1945. Jødisk lov er bakgrunnen for at denne kirkegården fortsatt er der, selv om den ble tatt ut av bruk i 1917. Rodeløkkbekken gikk gjennom parkens østre side, og rant ut i Tøyenbekken nedenfor nåværende Lakkegata skole. Denne ble lagt i rør rundt 1900. Torshovbekken, som rant gjennom parkens vestre del, ble også lagt i rør frem til 1901. Den gamle løkkebygningen som lå inntil skolen var bolig for kirkegårdsforstanderen inntil 1909, da den ble revet. I et leserinnlegg i 1915 kom det første kravet om at kirkegården måtte legges ut til park. Kirkegård i et så tett boligområde var uheldig av hygieniske grunner, dessuten var behovet for park størst her midt i den tette byen. Bystyret vedtok i 1918 at kirkegården vest for Rathkes gate skulle nedlegges og brukes som park etter fredningstiden på 40 år. Allerede i 1920 ble et tre mål stort område mot Toftes gate tatt i bruk som park. Kirkegården øst for Rathkes gate var full i 1929 og ble nedlagt i 1931. Da hadde til sammen cirka 60 000 Oslofolk blitt gravlagt her. I 1935/36 ble det opparbeidet lekeplass mot Sofienberggata. I 1961 ble området vest for kirken gjort om til park, og i 1972 var hele området unntatt den jødiske kirkegården tatt i bruk som park. I Byplankontorets «Transportanalyse for Oslo-området» fra 1965 var parken foreslått gjort om til et stort veikryss i det nye motorveisystemet som skulle forbinde øst og vest i byen. I 1991 kom skateboardrampe. Et forslag samme år om å ta i bruk 21 mål av parken til kirkegård igjen møtte lokal motstand og ble i 1993 lagt til side av byrådet. I 2006 ble lekeplassen rustet opp. På 2000-tallet har det vært livlig debatt om søppeltømming og kommunens ansvar i sommerhalvåret, da vår tids hurtigmat skaper voldsomme mengder søppel. Sofienbergparken har stått i sentrum av debatten sammen med andre svært mye brukte parker som St. Hanshaugen og Kuba.