Grilleriet — Restaurant in Oslo

Grilleriet – Vår Opplevelse

Med frisk mot traskende vi gjennom en veldig kald Norsk vinter kveld til Grilleriet der vi ble møtt av en hyggelig og oppmerksom ”hovmester” som fulgt oss til vårt bord i vente på resten av selskapet. I flotte lokaler med smakfullt dekor satt vi i 10 minutter uten at noen av servitørene eller somalieren ønsket oss velkommen selv om vi kun satt 3 meter unna servitørstasjonen i en restaurant som på dette tidspunktet hadde kun et 20-30 % belegg. Det var opplagt at de var mer opptatt av å prate til hverandre en å ønske oss velkommen eller å ta en bestilling. Først når ”hovmesterens” overvåket blikk kom forbi etter å ha fulgt nye gjester til sitt bord fikk jeg kontakt og ytret ønske om å bestille noe drikke fikk hovmesteren liv i servitøren.

Vente-bestillingen ble et glass champagne til fruen og en IPA fra Ægir til meg. Servitøren var nok litt forvirret når han prøvde å forklare at Ægir var en fortreffelig Dansk øl, når den faktisk er noe av det bedre norsk produsert øl fra Flåm som nylig også ble kåret som kategori vinner i Smaken av Norge. Med to fortreffelige glass og ankomsten av våre venner var kvelden satt for en hyggelig opplevelse.

Bestillingen min ble en jospergrillet lammeburger til forrett, ytrefillet til hovedrett og sjokoladebrownie med pina coladais til dessert.

Lammeburgeren så fortreffelig ut, men var desverre lunken, tørr og med lite smak, servert på en tørr mais og honningmuffin med en yoghurt-harissasaus som smakte mer som thousand island utrørt i rømme med formål å tilføre en vel trengende fuktighet til retten.

Ytrefilleten, som hadde i følge servitøren vært varme behandlet i 5 timer på 55 grader, hadde en perfekt farge og konsistens, men var dessverre langt fra mør. Jeg vet ikke hvilken langtidsprosess Grilleriet hadde brukt på filleten, om det var sous vide eller bakt, så måtte de ha begynt med en meget dårlig fillet for å komme til dette resultat. Videre så var retten servert på en stein plate som tydeligvis ikke hadde blitt varmet og resulterte i at all tilbehør og saus var kald når servert, men med en god og fyldig smak.

Sjokoladebrownien var heller ingen gastronomisk opplevelse, men ble servert med kveldens store høydepunkt, nemlig deres pina coladais. Den var fantastisk og noe jeg skal ta med meg videre i mitt mat repertoar.

Så var opplevelsen på Grilleriet verdt de 1000 kroner pr person regningen kom på, er svaret dessverre nei. Grilleriet har mye på plass, men mangler dessverre et par viktig elementer for å bli verdt et nytt besøk eller en anbefaling i en by full av gode...

Grilleriet did not impress, we waited 50 minutes for our food, but the waitstaff told us nothing while we sat there.

It was a busy Friday, so a little wait is fine if we are just kept in the loop.

They rarely or didn't refill our water, which is fine - if you don't have the time to do it, just leave the jug at the table. We are happy to help ourselves.

Unfortunately there was little to no service present, they were hard to get hold off in general. The food was alright, but for the price(!) it was both bland and lacking.

They customized a veggie meal for me, which I'm very grateful for! However I wish it was more balanced flavour-wise, and that it was more filling! Anyway thank you Grilleriet, I wish it was worth...

Personalet vi var i kontakt med var hyggelige, men det ble ganske tydelig etterhvert at det manglet på kunnskap hos servitøren. Vi spiste røkt laks til forrett og delte en tomahawk til hovedrett. "Røyker kokkene laksen selv?" spurte vi. "Det vet jeg ikke. Det styrer ikke jeg med. Det er kokkene sin greie" var svaret vi fikk. Det forventer jeg at en servitør skal vite og dersom de ikke vet så forventer jeg at de tilbyr seg å spørre kokken slik at de kan gi kunden svar på spørsmålet. Vi ba om anbefaling av rødvin som passet til det vi skulle spise/hovedretten, og opplevde en svært usikker servitør. Masse grimaser og tilgjort tenking ved bordet før det ble bedt om en tenkepause. Vi hadde ikke så mange krav - kun en makspris og at vi ikke ønsket en spansk vin. Etter en stund kom det en fransk vin til bordet som viste seg å være den billigste flaska i vinkartet og som også viste seg å ikke passe noe særlig godt til kjøttretten. Rent generelt var maten smakløs og dyr, med små porsjoner i forhold til prisen de tar. Fra nabobordet hørte jeg kommentaren "ribben du lager er bedre" da de fikk sine retter og tenkte at det syns jeg i grunnen selv også. Sylteagurken til laksen passet dårlig til og ingen av smakene på tallerkenen opphøyer hverandre når du smaker det sammen. Tomahawken er den minste Tomahawken vi har sett. Chimichurri var det også så lite av at vi ba om å få mer. Fikk en bitteliten og halvfull skål som vi skrapte tom. Vi ba etterhvert om salt for å få den overstekte pommes fritesen til å smake noe. Jeg tror de kalte tilbehøret til pommes fritesen aioli, men den smaker ikke som aioli. Smaker ikke så mye i det hele tatt egentlig. Til tross for at vi selv valgte å bestille retten, så stusset vi likevel begge to over at kokkene velger å servere pommes frites sammen med tomahawk når retten koster ca 1100 kr. Det finnes jo mange potetvarianter som ville passet uten at det hadde trengt å påvirke den sinnsville prisen. Egentlig hadde vi begge rom og plass til dessert, men ingen av oss var i humør til å prøve noe av det de hadde på menyen etter å ha smakt forretten og hovedretten. Vi kommer...